Bånsull er betegnelsen på sanger som synges til barna, ofte når de er lagt i sengen eller vogga for å sove. Navnet kommer av ordene barn (bån) og sulle, man skal sulle barnet i søvn med en rolig sang. Sangen kan være med eller uten ord.
Vuggevisene av nyere tid har ofte litt fastere tekst og litt mer utbroderte melodier enn de eldste bånsullene. Dette gjelder særlig de vuggevisene som ble komponert som "kunstsanger" av kjente komponister. Se for eksempel romansen Margretes vuggesang av Edvard Grieg.
Toneomfanget i bånsuller og vuggesanger er ellers ofte lite, det vil si at melodien bare går opp og ned med noen få tonetrinn. Ofte går melodiene i 3/4 eller 6/8-dels takt. Sammen med gjentakelsene som sangene ofte har, både melodisk og tekstlig, har noen av bånsullene en nesten en hypnotisk og søvndyssende effekt.
Teksten i bånsullene (og/eller vuggevisene), er som regel svært enkel og innholdet domineres av de nære ting; mor, far, søsken, dyr osv. Melodiene kan være enkle. Bånsullene gir likevel god anledning til variasjon og improvisasjon, både tekstlig og melodisk.
Det å sulle og å synge vuggeviser har trolig lange tradisjoner. Mange bånsuller er svært gamle. Flere er det vi kaller folketoner. Sangene har vært overlevert gjennom generasjoner, og noen ganger er det kanskje bare fragmenter igjen, som i Gerdas bånsull nedenfor.
Du finner disse, og flere bånsuller, voggeviser og barnesanger på wikispaces-nettsida Barnesanger.
Gerdas bånsull
Min mor, som var født i 1916, var dadda (barnepike/nanny) for flere små barn både i England og i Norge. Hun sang alltid en byssanbua-sang for å få barna til å sove. Det var ikke stort mer enn en strofe, men hennes barnebarn sovnet utrolig fort når de lyttet til denne sullen, som bare fortsatte og fortsatte. Melodien er muligens et fragment fra en eldre sull fra Solør.
.
Fate la nanna
Norske vokale folketonesjangre
Bånsull og voggevise
Vuggevisene av nyere tid har ofte litt fastere tekst og litt mer utbroderte melodier enn de eldste bånsullene. Dette gjelder særlig de vuggevisene som ble komponert som "kunstsanger" av kjente komponister. Se for eksempel romansen Margretes vuggesang av Edvard Grieg.
Toneomfanget i bånsuller og vuggesanger er ellers ofte lite, det vil si at melodien bare går opp og ned med noen få tonetrinn. Ofte går melodiene i 3/4 eller 6/8-dels takt. Sammen med gjentakelsene som sangene ofte har, både melodisk og tekstlig, har noen av bånsullene en nesten en hypnotisk og søvndyssende effekt.
Teksten i bånsullene (og/eller vuggevisene), er som regel svært enkel og innholdet domineres av de nære ting; mor, far, søsken, dyr osv. Melodiene kan være enkle. Bånsullene gir likevel god anledning til variasjon og improvisasjon, både tekstlig og melodisk.
Det å sulle og å synge vuggeviser har trolig lange tradisjoner. Mange bånsuller er svært gamle. Flere er det vi kaller folketoner. Sangene har vært overlevert gjennom generasjoner, og noen ganger er det kanskje bare fragmenter igjen, som i Gerdas bånsull nedenfor.
Eksempler på bånsuller og vuggeviser er: Sull fra Elverum, So ro godt barn, Såri såri, Baad'n laat, og Hvite seil. Eksempler på vuggeviser fra andre land er: Suze Naanje, Gaelisk vuggevise, Fate la nanna og Alvenes vuggevise.
Du finner disse, og flere bånsuller, voggeviser og barnesanger på wikispaces-nettsida Barnesanger.
Gerdas bånsull
.
Bua bua bua, byssan byssan byssan, byssan byssan bua.
Du finner mange flere bånsuller og vuggeviser på Barnesanger.
Ressurser